Spelet Bjørnørfolket ønsker å etablere seg som en større kulturaktør, som tar sikte på aktiviteter året rundt. Dette skal bidra til inkludering, bo- og bli-lyst på Nord-Fosen.
Nylig fikk Bjørnørfolket 500 000,- til inkluderingsprosjektet «Vi er Bjørnørfolket» i støtte fra Trøndelag fylkeskommune. I tillegg fikk organisasjonen rett før jul innvilget 750 000,- fra Nord-Fosen Utvikling og 150 000,- fra Sparebank 1 SMN. Med disse midlene skal Bjørnørfolket skape et nettverk og en metode som fremmer inkludering og mangfold, styrker psykisk helse og skaper bo- og bli-lyst på Nord-Fosen.
– Bjørnørfolket har vært og er en viktig kulturinstitusjon som tar vare på og formidler vår felles kystkulturarv. Spelet og dets arbeid er utrolig viktig for å skape identitet, tilhørighet, positivt omdømme til regionen og ikke minst tilby innbyggerne et samlende tilbud som gir aktivitet året rundt. Vi er veldig glade for initiativet de tar nå for å skape årlige ringvirkninger. Bjørnørfolket skaper bo- og bli-lyst i området, og samler folk på tvers av kommunegrenser, bygder og samfunnslag, sier Karoline Larsen i Nord-Fosen Utvikling.
Bjørnørfolket er mest kjent for å være et profesjonelt spel som formidler kysthistorien og utvandringen fra Nord-Fosen til Amerika. Spelet har satt opp tre store hovedproduksjoner i henholdsvis 2019, 2022 og 2023. Disse tre har vært satt opp på forskjellige steder i gamle Bjørnør kommune (som omfattet den nordre delen av dagens Åfjord kommune og hele Osen kommune). Den fjerde episoden er i planleggingsfasen – nok en gang på nytt sted. I beste fall vil denne episoden satt opp i 2026. I tillegg har Bjørnørfolket gjennomført en rekke mindre kulturarrangementer og workshops. Med dette som utgangspunkt jobber Bjørnørfolket nå med å bli en kulturaktør med aktiviteter året rundt.
– Bjørnørfolket ønsker å være en felles møteplass på tvers av bygde- og kommunegrenser på Nord-Fosen. Vi har et hårete mål og håper at vår metode endrer måten folk tenker på kunst og kulturarbeid, men også på økonomi, forteller Helena Wik, daglig leder i Bjørnørfolket.
Hun sier at det finnes flere eksempler på at de som ikke passer inn i A4-samfunnet, ofte finner et fellesskap i organisasjoner og arrangementer som Bjørnørfolket, og viser seg å være uunnværlige ressurser for både lokalsamfunnet og gjennomføring av gode arrangementer.
– Vi mener dette handler blant annet om hvordan man disponerer midler til kunst og kultur, både i kommuneøkonomi og privat sektor, og spesielt i samarbeidet mellom disse. Med å utnytte synergiene i vårt arbeid, kan vi være en aktør for å jobbe målrettet med utenforskap, inkludering og psykisk helse. I beste fall kan vi spare det offentlige for mye penger, legger hun til.
Søknaden til fylkeskommunen, som styret i Bjørnørfolket har jobbet med i over tre år, hadde en tredelt inndeling:
- inkludering i skole og undervisning, kunst, kultur og kysthistorie
- inkludering i flyktningetjenesten
- inkludering i arbeidsinnvandring
– Vi lever i en tid hvor kulturøkonomien bygges ned, mens utgifter til psykisk og fysisk helse går opp. Hvis man kan vise til fakta om at systematisk arbeid med kultur senker kostnadene knyttet til mistrivsel i samfunnet, får man kanskje omprioritert midler som i dag er sårt tiltrengt for å demme opp et økende behov. Vi er sterkt inspirert av HUNT-undersøkelsen, som viser til at deltakelse i kunst og kulturopplevelser styrker psykisk helse, inkludering og trivsel, forteller Helena.
– Ved å sette i gang kunst- og kulturprosjekt i skole, mot ulike innvandringsgrupper i tillegg til å jobbe med møteplasser i befolkningen, håper vi å knytte folk sammen og skape varige verdier. Etter åtte år med Bjørnørfolket er det noe vi har sett at skjer. Ved å forske på dette kan vi utforme en metode som kommuner og samfunn i lignende situasjoner kan ta i bruk, og det er dette vi nå har fått midler til, avslutter lederen i Bjørnørfolket.
