Dette arbeidet har en intensjon om å støtte og løfte et levende dugnadsliv, og at en organisering av frivilligheten kan bidra til større kraft og engasjement i lokalsamfunnet. Prosjektet har gått ut på å avklare den mest hensiktsmessige måten å organisere arbeidet med å støtte oppunder frivilligheten i Osen, i arbeidet mot det politiske ønska målet om frivilligsentral.
Tidligere i år ble det sendt ut en digital undersøkelse til 40 ulike lag og foreninger i Osen kommune for å gi et bilde på frivillighetens bredde og utfordringer. Undersøkelsen viser at frivilligheten i Osen har høy aktivitet, men lav kapasitet til utvikling. Den viser et sterkt lokalt engasjement, men også at mange foreninger strever med rekruttering, har behov for støtte i økonomi og organisering. Det er også tegn til en endring i frivillighetskulturen der ansvar og forpliktelse er mindre attraktivt, og fleksibilitet er viktigere.
Ulike organiseringsmodeller for en frivilligsentral
Det finnes tre ulike måter å organisere en frivilligsentral på, og arbeidssgruppa, bestående av representanter fra kommunen, frivillige organisasjoner i Osen og Nord-Fosen Utvikling, har vært rundt omkring på erfaringsutveksling for å få en innsikt i fordelene og ulempene i de ulike organiseringsformene.
1. Ideelle frivilligsentraler (eid av frivilligheten) deles inn i tre ideelle organisasjonsformer:
– Forening
En forening eier seg selv, må ha minst to medlemmer, kan ikke gi økonomisk utbytte til medlemmene. Bør registreres i Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret.
– Stiftelse
En stiftelses eier seg selv og krever minst 100 000 kr i startkapital. Oppretter har ingen kontroll etter opprettelse, styret styrer stiftelsen og stiftelsen kan registreres i Frivillighetsregisteret.
– Samvirke (SA)
Et samvirke er eid av medlemmene, som må være kommuner eller frivillige virksomheter, og følger samvirkeloven. Kan ikke registreres i Frivillighetsregisteret.
2. Kommunale frivilligsentraler (eid av kommunen):
En kommunalt eid frivilligsentral er en del av kommunen, men skiller seg fra andre kommunale virksomheter. Den skal være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor og ha et rådgivende organ med frivillig representasjon. Sentralen inngår i kommunens økonomisystem, men budsjett og regnskap holdes separat. Det kan ikke registreres i frivillighetsregisteret, og kan derfor ikke søke enkelte midler alene. Kommunen kan organisere sentralen som: en institusjon med eget styre, kommunalt foretak med styre og daglig leder, eller som en kommunal enhet underlagt kommunedirektøren.
3. Frivilligkoordinator ansatt i kommunen:
Er ansatt i kommunen og jobber sammen med frivillige lag, organisasjoner og foreninger, politikere og adminiistrasjonen, for å sikre godt samarbeid og god tilrettelegging for frivilligheten. Kommunens kontaktledd ut mot frivillige organisasjoner. Fordeler er ordnede forhold og bedre samarbeid, mens noen ulemper er at det jobbes for lite tverrsektorielt i kommunen og lite tid til utvikling når kommunen har dårlig råd.
Anbefaling: Kommunal frivilligsentral i Osen
Basert på kartleggingen og dialog med frivilligheten anbefaler arbeidsgruppa at Osen kommune etablerer en kommunal frivilligsentral. Frivilligheten selv har ikke kapasitet eller ønske om å starte en ideell sentral, men ser behovet for koordinering og støtte. En kommunal modell gir tilgang på fagmiljø, nettverk og kompetanse, samt statlige tilskudd. Det foreslås at sentralen får frihet til å utvikle seg etter lokale behov, uten detaljstyring.
Arbeidsgruppas anbefaling og videre prosess
- En frivilligsentral vil senke terskelen for deltakelse, styrke samarbeid og gi et mer inkluderende lokalsamfunn.
- Lokalet bør være tilgjengelig og tilrettelagt for alle målgrupper.
- Det anbefales å kun legge noen overordnede føringer, slik at sentralen kan formes av de som driver den og det miljøet den er en del av.
Konklusjon
Arbeidet har resultert i en tydelig anbefaling om at Osen bør etablere en kommunal frivilligsentral for å stimulere til økt frivillig innsats, fellesskap og tilhørighet. Denne organisasjonsformen vil dessuten være den rimeligste løsningen, da man ved en kommunal frivilligsentral gir tilgang på statlig tilskudd. Nå er det opp til lokalpolitikerne å fatte vedtak om veien videre i budsjettbehandlingen for 2026 og fremover.
